Årsaken til dette resultatet, ifølge Dr. Marco Narici, er at dans bruker hjernen ved innøving av en rekke ferdigheter samtidig, innlæring av dansetrinn, koordinering av øyne og hender, følge takten/rytmen i musikken, samhandling med dansepartneren og endringer i forhold til et raskere og mindre raskt tempo.

Felliews Dansestudio og studentene der innrømmer at dans er en kompleks form for sport, men en belønnende aktivitet som utfordrer ulike deler av kroppen vår når vi aldres. Dans er langt mer utfordrende enn en treningsaktivitet som trener noen få muskler. Den styrker forbindelsen mellom hjerne, nerver og muskler og dermed kroppens yteevne. Når vi aldres bør vi ikke senke vårt aktivitetsnivå, men bli mer aktiv. Dans hjelper oss å bekjempe stress og holde oss ung.

DANS FOR MENTAL HELSE

En gruppe forskere ved Albert Einstein College of Medicine i New York City publiserte i 2001 forskningsresultater etter 21 år med studier og oppfølging av 469 «senior» personer. Forskningen konkluderte med at dans forbedret nervesystemet og evnen til å lære og var et middel til å forsinke demens. Forskere i England har funnet at personer med diagnosen Alzheimer har nytte av dans (New England Journal of Medicine , 2003), og Nevrologisk avdeling ved University of Southern California, Los Angeles, har funnet at dans har vært gunstig for personer med diagnosen Parkinson som en form for terapi og lindring.

Demens har symptomer, forårsaket av skader på hjerneceller, som desorientering, forvirring, tap av hukommelse og språk. Alzheimers sykdom er en av de vanligste former for demens.

Parkinson er en progressiv nevrologisk sykdom som virker inn på kroppens evne til bevegelse. Den kjennetegnes ved dårlig balanse, stivhet, skjelving, vansker med å komme i gang med å gå, små skritt og foroverbøyd kroppsholdning.

Ifølge nevrolog Dr. Robert Katzman, skjerper dansetrening mental aktivitet, reduserer risiko for demens med 76 prosent og reduserer også virkningene av Parkinsons sykdom.

Danseundervisning fremmer hjernens «Alpha Brain Waves», gir bevegelsesmønstre, opprettholder intelligensen ved stadig å kreve øyeblikkelig stillingtaken til hvilke trinn føttene skal finne, tvinger hjernen til å finne sine nylærte nervebaner og utvider dermed også evnen til å lære.

Personer som har hatt dans som en regulær hobby over mange år på Felliews Dansestudio er samstemt i at de kan lære koreografi, bevegelsene som flyter etter hverandre, men når det gjelder hjernens evne til å frambringe balanse og grasiøse bevegelser er det en utfordring.

Så, dersom å lære dans er vanskelig og noen ganger frustrerende: Hvorfor fortsetter mange å danse? Her er noen svar: Det skjer i en sosial sammenheng som styrker motivasjonen og hjelper oss mentalt og følelsesmessig. Det er morsomt, vi trener mens vi lytter til musikk, våre ferdigheter blir utfordret hele tiden når vi blir stilt overfor krav om raskt å oppfatte og følge med på improvisasjoner eller innlært koreografi, dans forbedrer vår balanse, bøyelighet og tøyelighet og viktigst av alt: Dans øker sjansen for å bevare en sunn hjerne resten av livet!